]> Velg språket du ønsker å bruke under installering av &RHL;. Du må sette et språk som standard for systemet. Dette språket vil være standardspråket på ditt &RHL;-system når installeringen er ferdig. Hvis du velger å installere flere språk, kan du endre standardspråket etter installering. Hvis du bare skal bruke et språk på systemet, vil det spare mye diskplass om du velger å installere støtte bare for dette språket. Dette er standardvalget, og bestemmes av hvilket språk du valgte å bruke under installering. Merk at du ved bare å velge et språk ikke kan endre språk etter installeringen av &RHL; er ferdig. &RHL; kan også installere støtte for flere språk. For å kunne bruke mer enn ett språk på systemet, må du velge hvilke hvilke språk som skal støttes eller velge å installere støtte for alle språk Bruk Avbryt-knappen for å avbryte valget. Dette vil gå tilbake til standardvalget for standardspråk og installerte språk, som er språket du valgte for installeringen. Velg tastaturtypen som best passer for ditt system. Hvis du ikke kan finne ditt tastatur, er det best å velge et vanlig tilsvarende (for eksempel, Vanlig 102-tasters PC-tastatur). Velg så tastaturutformingen du ønsker (for eksempel "Norsk"). Inntasting av spesielle tegn (slik som Ñ, Ô og Ç) gjøres ved å bruke "døde taster" (også kjent som sammensatte tastesekvenser). Hvis du ønsker å bruke spesielle tegn som krever bruk av "døde taster", velger du Bruk døde taster. Hvis ikke velger du Ikke bruk døde taster. Bruk det tomme feltet nederst til å prøve ut konfigurasjonen av tastaturet. Velg riktig type mus for ditt system. Har du en PS/2, buss- eller seriell mus? (Tips: Hvis kontakten på musen din er rund, har du en PS/2 eller en bussmus; hvis den er rektangulær, er det en seriell mus.) Prøv å finne en passende modell i den første boksen til høyre. Hvis du ikke kan finne dette, kan du forsøke en som er kompatibel med din. Ellers velger du Generic ("alminnelig") mustype. Hvis du har en seriell mus, må du velge hvilken enhet og port den er koblet til i neste boks. Vindussystemet X er laget for å gjøre full bruk av en tre-knappers mus. Hvis du har en to-knappers mus, kan &RHL; emulere den midterste musknappen. Hvis du har en to-knappers mus, velg Emulér 3 knapper. Etter installasjonen vil klikk med begge knappene samtidig fungere som klikk med den midterste knappen. Velkommen! Denne installasjonsprosessen er beskrevet i detalj i &RHLIG; som er tilgjengelig fra &RHI;. Det er lurt å lese gjennom hele håndboken før du begynner installasjonen. HTML- og PDF-kopier av håndboken finnes på nettet på: http://www.redhat.com. Det finnes også en HTML-kopi på en av &RHL;-CD-ROMene. Ny funksjon: &RHL; har en installerings- metode kalt "partisjonsløs" installasjon. Hvis ditt system har en FAT- (DOS/Windows) partisjon med tilstrekkelig ledig plass, kan du installere &RHL; uten å repartisjonere din harddisk. Dette valget passer best for dem som ønsker å prøve &RHL; med minimal innvirkning på det eksisterende systemet. Se &RHLIG; for mer informasjon. Hvis du har kjøpt en kopi av det offisielle &RHL;-bokssettet, bør du huske å registrere produktet på vårt websted (http://www.redhat.com/apps/activate/). Gjennom installeringen vil du kunne bruke musen til å gjøre forskjellige installeringsvalg. Du kan også navigere deg gjennom installasjonen ved bruk av Tab- og Linjeskift-tastene. Bruk Neste og Tilbake knappene for å navigere gjennom disse skjermene. Klikk Neste for å lagre informasjonen og fortsette til neste skjerm; klikk Tilbake for å bevege deg til forrige skjerm uten å lagre endringer. For å minimere denne hjelpteksten, klikk på Skjul hjelp knappen. "Kommentarer til denne utgaven" for &RHL; &RHLVER; inneholder en oversikt over funksjonalitet som ikke var tilgjengelig da dokumentasjonen ble skrevet. For å se dem, klikk Kommentarer til denne utgaven. Et vindu med disse kommentarene vil da vises på skjermen. Klikk Lukk for å lukke vinduet. Du kan avbryte installeringen når som helst før skjermen Forbereder installasjon. Når du klikker Neste knappen på skjermen Forbereder installasjon, vil pakkeinstallasjonen begynne og installasjonsprogrammet vil skrive data til harddisken din. For å avbryte før denne skjermen kan du trygt starte maskinen på nytt (bruk reset knappen, eller Ctrl Alt Del ). Du har kommet til rekonfigurasjonsmodus, her kan du konfigurere spesielle funksjoner for din maskin. For å avslutte uten å endre oppsettet velg 'Nei' og trykk Neste knappen under. Gjennom denne installasjonen, vil du kunne bruke musen til å gjøre forskjellige installasjonsvalg. Du kan også navigere deg gjennom installasjonen ved bruk av Tab- og Linjeskift-tastene. Bruk Neste og Tilbake knappene for å navigere gjennom disse skjermene. Klikk Neste for å lagre informasjonen og fortsette til neste skjerm; klikk Tilbake for å bevege deg til forrige skjerm uten å lagre noen endringer. For å minimere denne hjelpteksten, klikk på Skjul hjelp knappen. Velg om du vil utføre en full installering eller en oppgradering. En full installasjon vil ødelegge all tidligere lagret informasjon på partisjonene du velger å installere på. En oppgradering vil bevare eksisterende &RHL;-systemdata. Hvis du ønsker å utføre en full installasjon må du velge type installasjon. Alternativene er: Arbeidsstasjon, Tjener, Bærbar eller Spesialtilpasset. Hvis du ikke vet hvilken type installasjonsklasse du ønsker, bør du lese følgende avsnitt meget nøye. Merk: I tillegg til installasjonstypene beskrevet under, kan &RHL; også installeres "innen" en eksisterende FAT- (DOS/ Windows) partisjon. Denne "partisjonsløse" installasjonsmetoden velges hvis du markerer en DOS-partisjon som / i Disk Druid-partisjoneringsskjermen. Dette overstyrer den automatiske slettingen av partisjoner under installasjonene i arbeidsstasjon-klassen. Arbeidsstasjon-installeringer vil installere X og de skrivebordsmiljøer du velger. En arbeidsstasjonsklasse installasjon fjerner alle Linux-relaterte partisjoner på alle installerte harddisker (og bruker all ledig upartisjonert diskplass). Alle partisjoner som ikke er Linux-relaterte vil ikke bli rørt, og du vil kunne starte andre installerte operativsystemer, i tillegg til &RHL;, etter installasjonen. Hvis du ønsker at systemet ditt skal fungere som en Linux-basert tjener, og du ikke ønsker å gjøre store endringer i systemkonfigurasjonen, er installeringsklassen "Tjener" den mest passende. En tjener- installering fjerner ALLE eksisterende partisjoner på ALLE harddisker, så velg denne typen installasjon bare hvis du er sikker på at du ikke har noe du vil bevare! Dette inkluderer ALLE partisjoner i bruk av andre operativsystemer. ALLE stasjoner vil bli slettet -- vi spøker ikke! Installeringsklassen "bærbar" vil installere X og de skrivebordsmiljøer du velger. En slik installering ligner mye på en vanlig arbeidsstasjon, men inkluderer også PCMCIA-støtte. En "bærbar" installasjon fjerner alle Linux-relaterte partisjoner på alle installerte harddisker (og bruker all ledig upartisjonert diskplass). Alle partisjoner som ikke er Linux-relaterte vil ikke bli rørt, og du vil kunne starte andre installerte operativsystemer, i tillegg til &RHL;, etter installasjonen. Bare den spesialtilpassede installasjonen gir deg full frihet. Under spesialtilpasset installasjon er det opp til deg å bestemme hvordan diskplassen skal partisjoneres. Du har fullstendig kontroll over hvilke pakker som skal installeres på ditt system. Du kan også bestemme om du ønsker å bruke LILO til å starte systemet. Hvis du ikke har erfaring med Linux bør du ikke velge spesialtilpasset installasjon. For mer informasjon angående forskjellen mellom arbeidsstasjon-, tjener-, bærbar og spesialtilpasset installasjon, vennligst se &RHLIG;. Når du har valgt å oppgradere, kan du også bestemme om du ønsker å spesifisere hvilke pakker som skal oppgraderes. Hvis du ikke ønsker å velge tilleggspakker for oppgradering, klikk Neste for å fortsette. For å spesifisere pakker, velg knappen Velg pakker som skal oppgraderes og klikk Neste for å fortsette. Velg hvilken harddisk du skal partisjonere. Når du klikker på harddisken vil du få opp fdisk-partisjoneringsskjermen. Du kan da bruke fdisk til å opprette, slette eller endre partisjoner på den valgte harddisken. Hvis du finner ut at du ikke vil bruke fdisk, klikker du Tilbake for å gå tilbake til forrige skjerm, velg bort Bruk fdisk, og klikk Neste for å fortsette. Når du har partisjonert stasjonen med fdisk, vil du komme tilbake til denne skjermen. Hvis du har flere harddisker du vil partisjonere med fdisk, velger du dem her. Ellers klikker du Neste for å tilordne monteringspunkter til dine partisjoner ved å bruke Disk Druid Her kan du partisjonere din disk med fdisk For hjelp, tast m for å få en liste med kommandoer. Noen kjappe kommandoer for å få deg i gang: n -- Legger til en ny partisjon. d -- Sletter en partisjon. p -- Skriver ut partisjonstabellen. l -- Gir en liste over kjente partisjonstyper. w -- Skriver partisjonstabellen til disk og avslutter fdisk. q -- Avslutter uten å lagre noen endringer. Denne skjermen vises bare når bootpartisjonen din strekker seg utover grensen etter sylinder 1023 under partisjonering. Støtte for LBA32 er nytt i &RHL; &RHLVER;, og ikke alle hovedkort som påstår at de støtter LBA32 fungerer som forventet. Det anbefales varmt at du lager en bootdiskett hvis du velger å fortsette. Eller kan du få problemer med å starte &RHL; etter installeringen. Et av de største hindrene for en ny bruker under installeringen er partisjonering. &RHL; gjør dette enklere ved å tilby en mulighet for automatisk partisjonering. Ved å velge automatisk partisjonering vil du ikke være nødt til å partisjoneringsverktøyene Disk Druid eller fdisk for å fordele diskplass og monteringspunkter. Automatisk partisjonering vil lage partisjonene for deg. Hvis du velger automatisk partisjonering, vil du slette ALLE data på ALLE eksisterende Linux-partisjoner på ALLE harddisker. Hvis du ønsker å bevare data på eksisterende Linux-partisjoner bør du velge å partisjonere manuelt eller velge installeringsklassen "Tilpasset". Bruk Tilbake-knappen for å velge egendefinert installasjon, eller velg Neste hvis du ønsker å fortsette med en arbeidsstasjonsinstallasjon. Hvis du ønsker å partisjonere manuelt, kan du bruke partisjoneringsverktøyene Disk Druid eller fdisk. (kun for eksperter). Et av de største hindrene for en ny bruker under installeringen er partisjonering. &RHL; gjør dette enklere ved å tilby en mulighet for automatisk partisjonering. Ved å velge automatisk partisjonering vil du ikke være nødt til å partisjoneringsverktøyene Disk Druid eller fdisk for å fordele diskplass og monteringspunkter. Automatisk partisjonering vil lage partisjonene for deg. Hvis du velger automatisk partisjonering, vil du slette ALLE data på ALLE partisjoner på ALLE harddisker. Hvis du har et annet OS eller data du ønsker å bevare, ikke velg denne installasjonstypen. Hvis du ønsker å bevare data, eller et annet OS, bør du velge å partisjonere manuelt eller velge en spesialtilpasset installasjon. Hvis du ønsker å partisjonere manuelt, kan du velge Disk Druid, eller fdisk (kun eksperter) partisjoneringsverktøyene. Bruk Tilbake-knappen for å velge en spesialtilpasset installasjon, eller velg Neste hvis du ønsker å fortsette med en tjener-installasjon. Velg hvor du ønsker å installere &RHL;. Merk: Hvis du utfører en Partisjonsløs installasjon må du spesifisere en eksisterende DOS/Windows- partisjon som rot, vist som /. Klikk på FAT- partisjonen du ønsker å bruke for denne installasjonen. Når den er merket, klikk Redigér for å tilordne den / (rot) som monteringspunkt. Klikk Ok når du er ferdig. Når du har bekreftet dette valget vil du måtte oppgi en passende størrelse på rot-filsystemet og swap-området for systemet. For mer detaljert informasjon, slå opp i kapittelet Installing without partitioning i &RHLIG; Hvis du ikke vet hvordan du skal partisjonere ditt system, les delen om partisjonering i &RHLIG; eller &RHLRGS;. Hvis du akkurat har avsluttet partisjonering med fdisk, må du definere monteringspunkter for dine partisjoner. Bruk Redigér- knappen, når du har valgt en partisjon, for å definere dens monteringspunkt. Hvis du bruker Disk Druid må du definere monteringspunkter for en eller flere diskpartisjoner. Du kan også opprette og/eller slette partisjoner nå. Den øverste skjermen viser eksisterende partisjoner. Hver partisjon har fem felt: Monteringspunkt: Dette feltet indikerer hvor partisjonen vil monteres når &RHL; er installert og kjører. Hvis en partisjon eksisterer, men har status "ikke satt", må du definere partisjonens monteringspunkt. Du kan bruke Redigér- knappen eller dobbel-klikk på partisjonen. Enhet: Dette feltet viser partisjonens enhetsnavn (for eksempel, hda2 representerer den andre partisjonen på din primære harddisk). Forespurt: Forespurt- feltet viser hvor mye plass partisjonen har. Hvis du ønsker å redefinere størrelsen må du slette den aktive partisjonen og opprette den på nytt ved å bruke Legg til knappen. Reell: Dette feltet viser hvor mye plass partisjonen faktisk bruker. Type: Dette feltet viser partisjonens type (slik som Linux Native eller DOS). Når du blar gjennom Partisjoner-seksjonen, kan du oppleve å se en Uallokert forespurt partisjon melding (i rød tekst), fulgt av en eller flere partisjoner. En vanlig grunn til at det finnes uallokerte partisjoner er at det ikke er tilstrekkelig plass for partisjonen. For å rette opp en uallokert forespurt partisjon må du enten flytte partisjonen til en annen disk som har nok tilgjengelig plass, endre størrelsen så den passer på aktiv disk, eller slette partisjonen helt. Gjør endringer ved å bruke Redigér-knappen eller ved å dobbelklikke på partisjonen. Den midterste raden med knapper kontrollerer partisjoneringsverktøyets handlinger. Du kan legge til, redigere, og slette partisjoner her. I tillegg er det knapper du kan bruke for å akseptere endringene du har gjort, eller for å nullstille endringene og avslutte partisjonerings- verktøyet. Legg til: Bruk denne knappen for å opprette en ny partisjon. En dialogboks vil komme til syne som viser felter som må fylles ut (slik som monteringspunkt, størrelse og type). Redigér: Bruk denne knappen for å endre monteringspunkt for en valgt partisjon. Slett: Bruk denne knappen for å slette en partisjon. En dialogboks som ber deg bekrefte valget vil komme til syne. Nullstill: Bruk denne knappen for å forkaste alle endringer du har gjort. Opprett RAID-enhet: Bruk Lag RAID- enhet-knappen KUN hvis du har erfaring med bruk av RAID. For å lære mer om RAID, vennligst se i &RHLRGS;. Denne seksjonen viser disk-konfigurasjonen for din datamaskin. Den er bare ment som et sammendrag. Hver linje har følgende felt: Stasjon: Dette feltet viser harddiskens enhetsnavn (slik som hda eller hdb). Geom [C/H/S]: Harddiskens geometri viser antallet sylindre, hoder og sektorer. Total: Dette feltet viser total tilgjengelig plass på harddisken. Ledig: Her vil du se hvor mye av harddiskens plass som fremdeles er tilgjengelig. Brukt: Disse feltene viser hvor mye av harddiskens plass som er allokert til partisjoner, i megabyte og prosentandel. Velg først ønsket størrelse for rot-filsystemet, hvis du ikke vil bruke standardverdien. Rot-filsystemets standardstørrelse er halvparten av den tilgjengelige plassen. Swap-området er 32 megabytes som standard, men du kan velge et større område hvis du ønsker dette. Velg partisjonene du ønsker å formatere for &RHL;. Vil du sjekke etter dårlige blokker? Sjekk etter dårlige blokker kan forhindre datatap ved å finne de dårlige blokkene på en disk og lage en liste over dem for å forhindre at data skrives til dem i fremtiden. LILO, eller LInux LOader, er programvaren som kan brukes til for starte &RHL; på din maskin. Det kan også starte dine andre operativsystemer slik som Windows 9x. Her vil du bli spurt hvordan (eller om) du ønsker å konfigurere LILO. Lag oppstartsdiskett: Du bør lage en oppstartsdiskett hvis du ikke installerer LILO på MBR, eller hvis du ikke installerer LILO i det hele tatt. Installér LILO: Du kan velge å hoppe over LILO hvis du ikke ønsker å plassere LILO på din disk. Hvis du har to harddisker med forskjellige OS på hver av dem, kan du foretrekke å bruke en oppstarts- diskett i stedet for LILO. For å installere LILO må du velge hvor du vil installere det. Hvis ditt system kun skal bruke &RHL; bør du velge Master Boot Record (MBR). For systemer hvor Win95/98 og &RHL; skal befinne seg på én enkelt harddisk, bør du også installere LILO på MBR. Hvis du har Windows NT (og du ønsker å installere LILO) bør du velge å installere LILO på den første sektoren på oppstartspartisjonen. Husk også å lage en oppstartsdiskett, ellers vil du ikke kunne starte opp Linux. Hvis du ønsker ikke å installere LILO i det hele tatt , må du huske å lage en oppstartsdiskett slik at du kan starte &RHL;. Hvis din datamaskin ikke aksesserer harddisker i lineær modus, velger du bort Bruk lineær modus. Hvis du ønsker å legge til standard oppstartsflagg for LILO kommandolinjen skriver du dem i kjerneparameterfeltet. Alle flagg du skriver inn vil bli videreformidlet til kjernen hver gang den starter opp. Oppstartsnavn Enhver oppstartbar partisjon listes opp og merkes, dette inkluderer partisjoner i bruk av andre operativsystemer. Hvis du ønsker å legge til navn for andre partisjoner (eller endre eksisterende oppstartsnavn), klikk en gang på partisjonen og velg den. Når den er valgt, kan du endre navnet i feltet over. SILO, eller Sparc Improved LOader, er programvaren som kan brukes til å starte Red Hat Linux på din maskin. Den kan også starte andre operativsystemer, slik som SunOS og Solaris. Her vil du bli spurt hvordan (eller om) du ønsker å konfigurere SILO. Lag oppstartsdiskett: Du bør lage en oppstartsdiskett hvis du ikke installerer SILO i det hele tatt eller hvis du ønsker det av hensyn til sikkerhet. Hvis du ikke har en diskett- stasjon vil dette valget bli skjult. Hvis du har en Ultra laget av SMCC, som vanligvis ikke har oppstartbare diskettstasjoner, vil dette valget bli slått av. Ikke installér SILO: Du kan velge å hoppe over SILO hvis du ikke ønsker å ha SILO på din disk, f.eks. hvis du har SILO installert på en annen partisjon eller disk allerede og ønsker å starte opp derfra. For å installere SILO velger du først hvor du ønsker å installere den. Hvis systemet skal bruke Red Hat Linux eksklusivt kan du med stor sikkerhet velge Master Boot Record (Oppstartsblokken på den første partisjonen på disken). For systemer hvor SunOS/Solaris og Red Hat Linux skal sameksistere på en enkelt harddisk, bør du sannsynligvis ikke installere SILO på MBR, spesielt ikke hvis SunOS/Solaris er på den første partisjonen på disken. Hvis du velger å ikke installere SILO i det hele tatt, vennligst husk å lage en oppstartsdiskett slik at du kan starte Red Hat Linux. Opprett PROM-alias: Installasjonsprogrammet kan opprette et PROM-alias, "linux", hvis PROMen støtter dette, slik at du kan starte opp SILO-oppstartslasteren fra PROM-kommandolinjen med kommandoen "boot linux". Sett standard PROM-oppstartsenhet: Installasjons- programmet kan sørge for at PROMen vil starte opp installasjonsprogrammet for Red Hat Linux ved å sette PROM-flagget "boot-device" eller "boot-from". Hvis du ønsker å legge til standardflagg til SILO-kommandolinjen, skrives de inn i feltet kjerneparametere. Alle flagg du skriver inn vil bli videreformidlet til kjernen hver gang den starter opp. Oppstartbar partisjon -- Enhver oppstartbar partisjon listes opp og merkes, dette inkluderer partisjoner i bruk av andre operativsystemer. Hvis du ønsker å legge til navn for andre partisjoner (eller endre eksisterende oppstartsnavn), klikk en gang på partisjonen og velg den. Når den er valgt, kan du endre navnet. Velg ditt nettverkskort og spesifisér om du vil konfigurere ved bruk av DHCP. Hvis du har flere Ethernet-enheter, vil hver enhet ha sin egen konfigurasjonsskjerm. Du kan bytte mellom enhetsskjermer, (for eksempel eth0 og eth1); informasjonen du oppgir vil bli spesifikk for hver skjerm. Hvis du velger Aktivér ved oppstart, vil ditt nettverkskort bli aktivert når du starter opp. Hvis du ikke har tilgang til DHCP eller er usikker på hva denne informasjonen er, kontakt din nettverksadministrator. Etter dette oppgir du, hvis nødvendig, IP-adressen, nettverksmasken, nettverksadressen og kringkastingsadressen. Hvis du er usikker på noen av disse, kontakt din nettverksadministrator. Skriv inn et vertsnavn for ditt system. Hvis du ikke gjør dette vil det få navnet "localhost". Til slutt, skriv inn IP-adressen til gateway, primær DNS, sekundær DNS og tertiær DNS. &RHL; tilbyr en brannmur for bedre beskyttelse av systemet. En brannmur sitter mellom systemet og nettverket, og avgjør hvilke ressurser på systemet som kan aksesseres fra nettverket. En godt konfigurert brannmur kan forbedre sikkerheten for et nyinstallert system betraktelig. Velg et passende sikkerhetsnivå for ditt system Høyt sikkerhetsnivå — Ved å velge høyt sikkerhetsnivå vil ikke systemet akseptere noen forbindelser som ikke er eksplisitt definert av deg. Ved normal bruk vil bare disse forbindelsene tillates: Svar på DNS-forespørsler DHCP, slik at nettverkskort som bruker DHCP kan konfigureres. Bruk av høyt sikkerhetsnivå vil ikke tillate disse forbindelsene: FTP i aktiv modus (passiv modus, som er standard i de fleste klienter, skal fungere greit) IRC DCC filoverføringer RealAudio(tm) X-klienter på andre systemer Hvis du kobler systemene dine opp mot Internet, men ikke planlegger å kjøre en tjener, er dette det sikreste valget. Hvis du trenger å slippe gjennom andre tjenester, kan du velge Egendefinert for å spesifisere hvilke tjenester som kan slippe gjennom brannmuren.. Middels sikkerhetsnivå — Velger du middels sikkerhetsnivå vil systemet ikke ha adgang til alle ressurser. Som standard er disse tjenestene ikke tilgjengelige: NFS-tjener (port 2049) Den lokale X-tjeneren X' fonttjener (dette er også av som standard i konfigurasjonen av fonttjeneren) Hvis du ønsker å tillate ressurser som RealAudio(tm), men vil blokkere adgangen til normal systemtjenester, velg middels sikkerhetsnivå. Du kan velge tilpass for å spesifisere tjenester som skal slippe gjennom brannmuren. Ingen brannmur — "Ingen brannmur" gir full tilgang til tjenester og gjør ingen sikkerhetdskontroller. Det er kun anbefalt å bruke dette valget hvis maskinen kjører i et nettverk en kan stole på (ikke Internet, men f.eks. et lokalnett innenfor en sentral brannmur) eller man planlegger å utføre en mer detaljert brannmurskonfigurering senere. Med mindre du planlegger å tilpasse brannmuren i ettertid, bør bruk standard brannmursregler være valgt. Velg Tilpass for å tilpasse brannmuren til trafikk på de ulike nettverksenhetene (merk: dette inkluderer f.eks. ppp) Enheter vi stoler på — Å avkrysse en av disse tillater all trafikk fra denne enheten. Et eksempel: Systemet er på et lokalt nettverk og kobler opp mot Internet via oppringt PPP. Da kan du krysse av eth0 for å tillate all trafikk fra det lokale nettverket. Det anbefales ikke å slå på dette for enheter som er koblet til allment tilgjengelige nettverk, som f.eks. Internet. Tillat innkommende — Å slå på disse valgmulighetene tillater de spesifiserte tjenestene å passere gjennom brannmuren. Merk at dette ikke betyr at de er tilstede eller aktive - en arbeidsstasjonsinstallasjon installerer få tjenere, og at de er installert betyr heller ikke at de er aktive. DHCP — Dette tillater DHCP forespørsler og -svar, og tillater nettverksenheter som bruker DHCP å finne sin IP-adresse. DHCP er normalt på. SSH — Secure Shell (SSH) er en protokoll for innlogging og kommandoutførsel på et system koblet til et nettverk. Den tilbyr sikker, kryptert kommunikasjon. Hvis du ønsker å få adgang til systemet fra nettverket via SSH over en nettverksenhet med brannmur, må du slå på denne opsjonen Pakken "openssh-server" er også nødvendig for å kunne tilby denne tjenesten. Telnet — Telnet er en protokoll for innlogging på maskiner i et nettverk. Den er ukryptert, og tilbyr liten beskyttelse fra sniklytting på nettverket. Det anbefales ikke å slå på telnet. Pakken "telnet-server" er også nødvendig for å kunne tilby denne tjenesten. WWW (HTTP) — HTTP er protokollen som brukes av Apache for å servere nettsider. Hvis du ønsker å gjøre webtjeneren på systemet offentlig tilgjengelig, må denne valgmuligheten være krysset av. Dette er ikke nødvendig hvis sidene bare må være tilgjengelig lokalt eller for å utvikle websider. En webtjener, f.eks. "apache", må også installeres for å kunne tilby denne tjenesten. Epost (SMTP) — Dette tillater innkommende SMTP epostlevering. Hvis det er behov for å la andre systemer koble seg opp mot denne maskinen for å levere epost, må denne opsjonen være på. Du trenger ikke slå på dette hvis du skal hente epost fra din ISP vha. POP3 eller IMAP, eller hvis et annet verktøy som fetchmail brukes for å hente eposten. En feilkonfigurert SMTP-tjener kan la andre systemer bruke dette systemet for å sende spam. FTP — FTP er en protokoll for overføring av filer mellom systemer. Hvis du planlegger å gjøre din FTP offentlig tilgjengelig må denne opsjonen være på. Pakken "wu-ftpd" (og "anonftp" hvis systemet skal tilby anonym ftp) er også nødvendig for å kunne tilby denne tjenesten. Andre porter — Du kan spesifisere andre porter som skal slippe gjennom brannmuren. Formatet som brukes er 'port:protokoll'. Hvis du ønsker å slippe gjennom IMAP, spesifiseres dette slik: 'imap:tcp'. Du kan også spesifisere numeriske porter, udp-trafikk på port 1234 slippes gjennom slik: '1234:udp'. For å spesifisere flere porter, separer dem med komma. Du kan sette tidssonen enten ved å velge din datamaskins fysiske lokasjon eller ved avstand i tid fra Universal Coordinated Time (også kjent som UTC). Legg merke til de to fanene øverst på skjermen. Den første gir deg muligheten til å konfigurere for sted. Med dette valget kan du velge din visning. Valgene for visning er som følger: Verden, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Indiske hav, Europa, Afrika og Asia. I det interaktive kartet kan du klikke på en bestemt by, som indikert av de gule prikkene. En rød X vil komme til syne ved ditt valg. Du kan også bla gjennom en liste over byer og velge din ønskede tidssone. Den andre fanen gir deg muligheten til å bruke Universal Coordinated Time (UTC) avstand. Her vil du få en liste over avstander å velge fra, i tillegg til et valg for Daylight Savings Time. For begge faner er det mulig å velge Systemklokken bruker UTC. (UTC, også kjent som GMT, vil gjøre at systemet ditt håndterer "Daylight Saving Time" riktig.) Vennligst velg denne hvis systemklokken er satt til UTC (i stedet for å være satt til lokal tid). Merk: Å sette opp en konto for root og et passord til denne er et av de viktigste skrittene under installering. Root-kontoen lar deg installere pakker, oppgradere RPMer og gjøre systemvedlikehold. Innlogging som root gir deg total kontroll over systemet. Du bør kun bruke root-kontoen for adminstrasjon - lag en vanlig brukerkonto for generell bruk, og kjør su - for å få root-privilegier når du har behov for det. Etterfølgelse av disse retningslinjene vil minimere sjansene for at en skrivefeil eller feilaktig kommanda kan gjøre noe galt med systemet ditt. Tast inn et passord for root-kontoen. Passordet må være minst seks tegn langt. Bekreft passordet ved å taste det inn nok en gang i det andre tekstfelst. Neste-knappen vil bli slått på når feltene er identiske. Du bør lage et root-passord du kan huske, men ikke noe som er enkelt for andre enn deg selv å gjette. Du bør ikke skrive ned dette passordet (eller andre passord du lager). Deretter bør du lage en brukerkonto. Skriv inn et kontonavn. Opprett så et passord for denne brukerkontoen og bekreft det. Til slutt skriver du inn det fulle navnet til brukeren av denne kontoen og trykker Enter. Din kontoinformasjon vil da bli lagt til i brukerkontolisten. For å legge til enda en bruker, bruk Ny og legg inn informasjonen i de blanke feltene. Når informasjonen er skrevet inn for denne brukerkontoen, velg Legg til-knappen for legge brukeren inn i kontolisten. Du kan også bruke Redigér til å endre brukerkontoene du har laget eller Slett knappen for å slette en konto du ikke lenger ønsker, ved å merke en konto og bruke Redigér - eller Slett-knappene. Du kan hoppe over denne delen hvis du ikke skal sette opp nettverks- passord. Hvis du er usikker, spør din administrator om hjelp. Hvis du ikke skal sette opp NIS-passord, vil du legge merke til at både MD5- og shadow-passord er valgt. Vi anbefaler at du bruker begge for å gjøre maskinen så sikker som mulig. Bruk MD5-passord -- tillater bruk av lange passord (opp til 256 tegn), i stedet for åtte eller mindre, som er standard. Bruk skyggepassord -- gir deg en meget sikker metode for oppbevaring av passordene. Passordet lagret i /etc/passwd erstattes av et passord i /etc/shadow, som kun kan leses av root. Bruk NIS -- lar deg kjøre en gruppe av datamaskiner i samme Network Information Service-domene med en felles passord- og gruppefil. Det er to alternativer å velge mellom: Merk:For å konfigurere NIS-valget må du være koblet på et NIS-nettverk. Hvis du er usikker på om du er koblet til et NIS-nettverk, spør din alltid vennlige, lokale BOFH (nettverksadminstrator). NIS-domene -- dette valget lar deg spesifisere hvilket domene eller hvilken gruppe av maskiner ditt system vil tilhøre. NIS-tjener -- dette valget bestemmer at ditt system skal bruke en spesifikk NIS-tjener, i stedet for å "kringkaste" en melding til lokalnettet der den spør etter tilgjengelige systemer som kan være vert for din maskin. Bruk LDAP - LDAP konsoliderer visse typer informasjon innen din organisasjon. For eksempel kan alle forskjellige lister over brukere innen organisasjonen flettes sammen i én LDAP-katalog. For mer informasjon om LDAP, se &RHLRGS;. Det er tre alternativer å velge mellom her: LDAP-tjener -- dette alternativet lar deg aksessere en tjener som kjører LDAP-protokollen. LDAP basis-DN -- dette alternativet lar deg slå opp brukerinformasjon ved hjelp av et Distingvert Navn (DN). Bruk TLS (Transport Layer Security) oppslag -- denne opsjonen lar LDAP sende krypterte brukernavn og passord til en LDAP-tjener før autentisering. Bruk Kerberos -- Kerberos er et sikkert system for autentiseringstjenester i nettverk. For mer informasjon om Kerberos se i &RHLRGS;. Det er tre alternativer å velge mellom: Område -- dette alternativet lar deg aksessere et nettverk som bruker Kerberos, sammensatt av en eller flere tjenere (også kjent som KDCer) og et (potensielt meget stort) antall klienter. KDC -- dette alternativet gir deg tilgang til Key Distribution Center (KDC), en maskin som utleverer Kerberos-tegn (noen ganger kalt en Ticket Granting Server eller TGS). Admin-tjener -- dette alternativet gir deg tilgang til en tjener som kjører kadmind. Velg de pakkegruppene du ønsker å installere. For å velge en pakkegruppe klikker du på avkrysningsboksen ved siden av pakken. For å velge pakker individuelt må du krysse av for Velg individuelle pakker i boksen nederst på skjermen. På venstre siden av skjermen vil du se en liste over pakkegruppene. Når du utvider denne listen og velger en katalog, vil listen over pakker tilgjengelig for installasjon vises i panelet til høyre. For å sortere pakker etter størrelse, klikk på Størrelse (MB). For å sortere alfabetisk, klikk på Pakke. For å velge en enkelt pakke, klikk i avkrysningsboksen ved siden av pakkenavnet. Et avkrysningsmerke i boksen betyr at pakken er valgt for installering. For mer informasjon om en pakke, klikk på pakkenavnet - informasjon om pakken vil da vises på bunnen av skjermen. Du kan også velge eller velge bort alle pakkene i en gruppe ved å velge Velg alle i gruppe eller velg bort alle i gruppe. Mange programvarepakker er avhengige av andre pakker eller bibliotek for å fungere korrekt. For å forsikre deg om at systemet har alle pakkene det trenger for å fungere, sjekker &RHL; disse pakke- avhengighetene hver gang du installerer eller fjerner programvarepakker. Hvis en pakke er avhengig av en annen pakke som ikke er installert vil det oppstå uløste avhengigheter. En eller flere pakker du har valgt har uløste avhengigheter. Du kan løse disse ved å velge Installér pakker for å tilfredstille avhengigheter. Du kan også velge ikke å installere pakker som trenger andre foreløpig uvalgte pakker eller å ignorere avhengigheter. Installasjonsprogrammet vil nå søke etter din skjerm for å bestemme maskinens beste skjerminnstillinger. Hvis programmet ikke klarer å finne skjermen, velger du den skjermen som passer best fra listen over skjermer. Du kan også skrive inn horisontalt og vertikalt syknkroniserings- område for skjermen din. Disse verdiene kan du finne i manualen til skjermen. Vær forsiktig når du oppgir disse verdiene; hvis du oppgir verdier som er utenfor skjermens funksjonsområde, kan du skade skjermen. Oppgi verdier her kun hvis verdiene i manualen ikke passer til noen av valgene i skjermlisten, og du er sikker på at du har de korrekte verdiene fra dokumentasjonen. Selv om installasjonsprogrammet søker etter ditt skjermkort for å finne det beste skjermkortet for din maskin, kan du velge et annet kort hvis det skulle være nødvendig. Når du har valgt ditt skjermkort velger du hvor mye RAM skjermkortet har. Hvis du finner ut at verdiene du har valgt er gale, kan du klikke Gjenopprett originale verdier for å få tilbake de opprinnelig foreslåtte verdiene. Du kan også velge Hopp over konfigurasjon av X hvis du heller vil konfigurere X etter installasjonen eller ikke ønsker det i det hele tatt. Velg ønsket fargedybde og oppløsning for din X-konfigurasjon. Klikk Test Innstillinger for å teste denne konfigurasjonen. Hvis du ikke liker hva du så under testing, velg Nei for å velge en annen oppløsning Hvis du installerte både GNOME og KDE kan du velge hvilken du ønsker som standard skrivebordsmiljø. Hvis ikke, vil komponenten du valgte bli vist som standard. Du kan også velge om du vil starte system i tekstmodus eller i grafisk modus når RHL er installert. Hvis du ikke har spesielle behov er det anbefalt å starte i grafisk modus. Hvis du velger å starte i tekstmodus, vil du bli møtt av et kommandoprompt (omtrent som DOS). Advarsel: Når du klikker Neste vil &RHL; bli skrevet til din harddisk. Denne prosessen kan ikke omgjøres, så hvis du har bestemt deg for ikke å installere &RHL;, er dette siste mulighet for å avbryte installasjonen. For å avbryte denne installasjonen, fjerner du alle &RHL;-medier, og trykker på maskinens reset-knapp, eller start på nytt ved å bruke Control- Alt- Delete Advarsel: Når du klikker Neste , vil &RHL; skrives til din harddisk. Denne prosessen kan ikke avbrytes, så hvis du har bestemt deg for ikke å installere &RHL;, er dette siste mulighet for å avbryte installasjonen. For å avbryte oppgraderingen, fjerner du alle &RHL;-medier, og trykke "reset"-knappen på din datamaskin, eller starte på nytt ved å bruke Control- Alt- Delete Vi har samlet all nødvendig informasjon for å installere &RHL; på ditt system. Det vil ta noe tid å installere alt, avhengig av hvor mange pakker som skal installeres Sett inn en tom, formatert diskett i diskettstasjonen, og klikk Neste for å fortsette. Merk: Hvis du har valgt å foreta en partisjonsløs installering må du lage en oppstartsdiskett. Uten denne disketten vil du ikke kunne starte &RHL;. Om du mister eller ødelegger denne disketten kan du ikke starte &RHL;. Endringer av swapminne er ikke nødvendig for alle oppgraderinger. At du ser denne skjermen er et tegn på at installeringsprogrammet har funnet ut at oppgraderingen trenger mer swapminne. Her kan du lage en swapfil på harddisken din. Swapfilen behandles som virtuelt minne, og vil øke ytelsen på systemet. Hvis du ikke ønsker å opprette en swapfil under denne oppgraderingen, bør du vurdere å avbryte oppgraderingen og gjøre de nødvendige endringer på egenhånd. For å lage en swapfil, velg knappen ved siden av Lag en swapfil. Bruk deretter musen for å velge partisjonen der swapfilen skal plasseres. Tast så inn størrelsen på swapfilen (i MB).